onsdag 26. august 2009

Eva er lei av svineinfluensa, og tenker. Bloggtanker. Og jobbtanker.

Svineinfluensadag 3. Sitter her nedsyltet i fritid. Spedalske har i mangel på sosialt OG yrkesaktivt liv MYE tid til å tenke. I mangel av noen å prate med har jeg tygget litt på bloggtema både til frokost, lunsj og middag. Får mange ideer fra den pågående valgkampen som utkjempes 24 timer i døgnet - og på Twitter, ett av få sosiale møtesteder hvor jeg føler meg velkommen om dagen. Noen av disse ideene er direkte dårlige, andre for ambisiøse. Men jeg har som sagt god tid til å tenke. Svineinfluensaen går fort over - men karantenen varer en uke.

Er først inne på tanken om å blogge om privatskoler generelt - men finner etterhvert ut at det blir for komplisert. Er jo EGENTLIG imot privatskoler prinsippielt, jeg liker enhetsskoletanken og ideen om at den offentlige norske skolen skal være bra nok for alle - enten man er fattig, rik, kristen eller muslim. Altså altfor komplisert bloggtema for en som jobber på en privatskole og er så glad i akkurat den skolen, i elevene og kollegene sine. Det er ikke det at jeg er inhabil. Jeg er bare forvirret. Prinsipielt imot - men følelsesmessig og helhjertet for. Så jeg dropper prinsippene denne gang. Hopper over prinsippene og tenker med hjertet.

Jeg vil jo ikke at SV skal legge ned skolen min. Skolen min (ja, min) er jo den beste skolen. Det er ingen snobbete privatskole for rike snørrunger som har pappaer som har råd til å betale både for privatskole og silikonpupper til 16-årsdagen. Det er ikke en skole for barn med spesielt ressurssterke foreldre - verken økonomisk eller intellektuelt.

Skolen min er nemlig katolsk. Presisjon: Ikke bare for katolikker. Men katolsk. Det betyr at mange av de som går der er katolikker. Det betyr at de kommer fra hele Bergen - og omegn. Noen (faktisk ganske mange) bor i blokk i Fyllingsdalen. Noen bor i villa i Kalfaret - og andre, som jeg, bor i 4-roms leilighet på Landås. Alt er normalt. Få er like lyse i luggen som meg. De fleste har innvandrerbakgrunn og foreldre som snakker et annet språk enn norsk. Tamil, vietnamesisk, spansk - you name it. Noen er praktisk talt norske likvel - noen er det ikke. Med andre ord: Hvis man skal sette en merkelapp på de elevene som går på skolen min - og på lærerne som jobber der - så er det at de er FORSKJELLIGE. De fleste er som sagt katolikker, men mange er det ikke. Alle er ønsket. Vi ønsker å være forskjellige.

Og det går helt fint. Det er det som er det utrolige med skolen min - elevene mine - kollegaene mine. Vi er rett og slett en fin mix av farger, evner, språk, talenter, interesser, historier og kulturer. Og likevel går det bra, både på nasjonale prøver og i friminuttene. Vi som jobber derog barnas om går der er glade i skolen sin. Bare kom og spør oss, kom på besøk - alle er velkomne.

Så etter å ha sett kveldens skoledebatt på NRK tenker jeg at vi kanskje trenger skoler som min skole - for å minne oss alle på at forskjellighet er bra. Så lenge vi gjør plass til alle.


Dagens tweet: @DanielSehota Prøver å være en sånn usynlig trussel. Hvis ikke får jeg jo ikke gå i fred;)

tirsdag 25. august 2009

En spedalsk pikes første bekjennelser

Etter utallige oppfordringer (i alle fall én) - og enorm, nesten dødelig kjedsomhet grunnet svineinfluensakarantene - har jeg endelig besluttet å kjøre igang med egen blogg. La meg presisere: Svineinfluensakarantene er IKKE ensbetydende med svineinfluensa. MEN: Jeg er ikke ønsket hos fastlegen - hun sender forståelig nok sykemelding i posten etter hyggelig telefonsamtale tidligere idag. Og jeg er ikke ønsket hos arbeidsgiver heller - av forståelige grunner. Altså svineinfluensakarantene - men muligens bare en helt vanlig influensa.

HVIS det jeg har pådratt meg faktisk ER svineinfluensa, så kan jeg berolige dere alle: Selve svineinfluensaen er ingenting å grue seg for. Ja, det var umulig å stå oppreist igår, og JA jeg hadde feber og vondt i kroppen, inkludert hodet (trodde først det var mandagsfølelse og gikk på jobb, men fant etterhvert ut at det var noe som ikke stemte). Men paracet hjelper jo mot sånt. Og det er mye som skjer på nett om dagen, deriblant på Twitter. Twitter har vært redningen. Der kan man oppdatere status så mange ganger om dagen som man bare orker - man blir ikke satt på blokk av sine followers av den grunn. Tvert imot - jeg har aldri følt meg så populær på Twitter som etter at jeg fikk (svine)influensa. Og attpåtil er det helt virusfritt. Twitter, altså. Problemet nå om dagen er RL...